ROS-analyse steg for steg, med gratis mal
Tilbake til bloggen
Sist oppdatert: 23. oktober 2026 · Av Gaute Wangen
En ROS-analyse (risiko- og sårbarhetsanalyse) gir dere oversikt over hva som kan gå galt, hvor sannsynlig det er, hva det vil koste, og hvilke tiltak som gir mest effekt. Her går vi gjennom metoden i sju steg, med et konkret eksempel og en gratis mal dere kan bruke med en gang.
Hva er en ROS-analyse?
En ROS-analyse er en systematisk gjennomgang av uønskede hendelser som kan ramme en virksomhet, et system eller en prosess. For hver hendelse vurderer dere sannsynligheten for at den inntreffer og konsekvensen hvis den gjør det. Sammen gir det et risikonivå, og risikonivået bestemmer hvilke tiltak som bør prioriteres.
Sårbarhetsdelen handler om hvor godt dere tåler en hendelse når den først skjer: Hvor raskt oppdager dere den, hvor lenge kan dere klare dere uten et system, og hvor godt fungerer beredskapen?
Begrepet ROS-analyse er særlig vanlig i Norge, i offentlig sektor og i kommunene. Metoden bygger på de samme prinsippene som risikovurdering etter ISO 31000, ISO/IEC 27005 og NS 5814.
Når må dere gjøre en ROS-analyse?
Mange virksomheter er pålagt å vurdere risiko, selv om regelverket ikke alltid bruker ordet ROS-analyse:
Kommuner skal ha en helhetlig ROS-analyse etter sivilbeskyttelsesloven, og ROS-analyser er et krav i arbeidet med arealplaner etter plan- og bygningsloven.
Virksomheter som omfattes av digitalsikkerhetsloven må vurdere risiko for nettverks- og informasjonssystemene sine og bruke vurderingen til å velge sikringstiltak. Les mer i Digitalsikkerhetsloven: 7 krav virksomheten bør få på plass.
Alle som behandler personopplysninger skal ha et sikkerhetsnivå som står i forhold til risikoen (GDPR artikkel 32), og må gjøre en personvernkonsekvensvurdering (DPIA) når behandlingen kan innebære høy risiko.
Virksomheter som er sertifisert eller vil sertifiseres etter ISO/IEC 27001 må ha en dokumentert prosess for risikovurdering og risikohåndtering.
Se også: Behandlingsprotokoll: krav, eksempel og gratis mal.
I tillegg er en ROS-analyse fornuftig før dere tar i bruk et nytt system, bytter leverandør, flytter tjenester til skyen eller gjør større endringer i organisasjonen.
ROS-analyse, risikovurdering og risikoanalyse: hva er forskjellen?
Begrepene brukes ofte om hverandre. Etter NS 5814 og ISO 31000 er sammenhengen slik:
Risikovurdering er hele prosessen: å identifisere, analysere og evaluere risiko.
Risikoanalyse er delen der dere finner årsaker og vurderer sannsynlighet og konsekvens.
Risikoevaluering er delen der dere sammenligner risikoen med akseptkriteriene og bestemmer hva som må håndteres.
ROS-analyse er den norske betegnelsen på en risikovurdering som også ser på sårbarhet og beredskap.
Metoden er altså den samme. Det viktigste er at dere er konsekvente, og at alle som deltar forstår begrepene likt.
Slik gjør du en ROS-analyse i sju steg
1. Avgrens analysen og bestem kriteriene
Bestem hva som skal analyseres, og hva som holdes utenfor. Det kan være hele virksomheten, én tjeneste, ett IT-system eller én leverandør. En for bred analyse blir overfladisk. En for smal går glipp av avhengighetene.
Bestem også, før dere starter:
Skalaer for sannsynlighet og konsekvens, gjerne 1–5 med konkrete beskrivelser (se malen).
Akseptkriterier: hvilket risikonivå ledelsen godtar uten nye tiltak.
Deltakere: personer som kjenner tjenesten, systemet og brukerne. En ROS-analyse gjort av én person ved et skrivebord blir sjelden god.
2. Beskriv det som skal analyseres
Lag en kort beskrivelse av analyseobjektet: hvilke tjenester og prosesser det støtter, hvilken informasjon det behandler, hvilke IT-systemer og leverandører det er avhengig av, og hvem som bruker det. Avhengighetene er ofte der de største risikoene skjuler seg. Les mer om dette i Hva annet stopper opp? Forstå avhengigheter til IT-systemer og leverandører.
3. Identifiser uønskede hendelser
List opp hendelser som kan true tjenesten eller informasjonen. Formuler hver hendelse konkret, for eksempel "En ansatt får e-postkontoen sin overtatt etter phishing", ikke bare "Dataangrep".
Gode kilder er tidligere hendelser og avvik, trusselvurderinger fra NSM og bransjen, sjekklister, og en strukturert idédugnad. En nyttig teknikk er å gå gjennom ledeord som "Hva hvis systemet er utilgjengelig?", "Hva hvis informasjonen kommer på avveie?" og "Hva hvis informasjonen blir endret uten at vi merker det?". Da dekker dere tilgjengelighet, konfidensialitet og integritet.
4. Finn årsaker og eksisterende barrierer
For hver hendelse: Hva kan føre til at den skjer, og hva har dere allerede på plass som hindrer den eller begrenser skaden? Eksisterende barrierer skal med i vurderingen, ellers overvurderer dere risikoen og bruker penger på tiltak dere allerede har.
For hendelser med mange årsaker og konsekvenser er en bowtie-analyse et godt verktøy. Den viser årsakene på den ene siden, konsekvensene på den andre, og barrierene imellom.
5. Vurder sannsynlighet og konsekvens
Gi hver hendelse en verdi for sannsynlighet og en for konsekvens, ut fra skalaene i steg 1. Begrunn vurderingen med en setning eller to. Begrunnelsen er ofte mer verdifull enn tallet, fordi den gjør vurderingen etterprøvbar neste gang.
Plasser hendelsene i en risikomatrise. Da ser dere raskt hvilke risikoer som skiller seg ut.

Malen bruker sannsynlighet × konsekvens og fire nivåer:
Risikoverdi | Nivå | Typisk oppfølging |
|---|---|---|
1–4 | Lav | Akseptabel. Følg med. |
5–9 | Middels | Vurder tiltak hvis kostnaden er rimelig. |
10–15 | Høy | Tiltak skal planlegges, med eier og frist. |
16–25 | Svært høy | Ikke akseptabel. Tiltak må på plass, og ledelsen skal orienteres. |
6. Evaluer risikoen og velg tiltak
Sammenlign hver risiko med akseptkriteriene. For risikoer over grensen velger dere én eller flere strategier:
Redusere: sette inn tiltak som senker sannsynligheten eller konsekvensen.
Unngå: slutte med aktiviteten eller velge en annen løsning.
Overføre: dele risikoen gjennom avtaler eller forsikring.
Akseptere: godta risikoen bevisst, med en begrunnelse som ledelsen står bak.
Vurder deretter restrisikoen, altså risikoen etter at tiltakene er gjennomført. Et tiltak uten eier og frist blir sjelden gjennomført, så gi hvert tiltak begge deler.
7. Dokumenter, forankre og følg opp
Ledelsen eier risikoen og skal godkjenne både resultatet og restrisikoen. Følg opp tiltakene jevnlig, og oppdater analysen når noe endrer seg: nye systemer, nye leverandører, nye trusler eller en hendelse som faktisk har skjedd. En ROS-analyse som ligger i en mappe i tre år, gir lite beskyttelse.
Eksempel: ROS-analyse av e-post og fillagring i skyen
Eksempelet gjelder en mellomstor virksomhet som bruker en skybasert kontorpakke til e-post, fillagring og deling. Skalaene er de samme som i malen.
# | Uønsket hendelse | Viktigste årsaker | S | K | Risiko | Tiltak | Restrisiko |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
1 | En brukerkonto blir overtatt | Phishing, gjenbrukte passord, flerfaktorautentisering mangler for noen brukere | 4 | 4 | 16 Svært høy | Flerfaktor for alle, blokkere eldre innloggingsprotokoller, opplæring i phishing | 8 Middels |
2 | Løsepengevirus krypterer delte filer | Infisert vedlegg, synkronisering sprer krypterte filer | 3 | 5 | 15 Høy | Sikkerhetskopi utenfor skyløsningen, test av gjenoppretting to ganger i året | 6 Middels |
3 | E-post med personopplysninger sendes til feil mottaker | Autoutfylling av adresser, tidspress | 4 | 3 | 12 Høy | Varsel ved sending til eksterne, rutine for sensitive vedlegg, opplæring | 6 Middels |
4 | En tidligere ansatt har fortsatt tilgang | Ingen fast rutine for å stenge kontoer ved avslutning | 3 | 3 | 9 Middels | Rutine for avslutning koblet til HR, kvartalsvis gjennomgang av tilganger | 3 Lav |
5 | Filer deles med lenker som alle kan åpne | Standardinnstilling for deling, manglende bevissthet | 3 | 3 | 9 Middels | Begrense ekstern deling, utløpsdato på delingslenker | 4 Lav |
6 | Tjenesten er utilgjengelig i flere timer | Driftsavbrudd hos leverandøren | 2 | 3 | 6 Middels | Akseptert. Beredskapsplan og kontaktliste for avbrudd | 6 Middels |
S = sannsynlighet, K = konsekvens.
Legg merke til hendelse 6: Risikoen er akseptert, men med en begrunnelse og en enkel beredskapsplan. Det er en gyldig beslutning, så lenge den er tatt bevisst og er dokumentert.
Mal for ROS-analyse
Last ned malen for ROS-analyse (Excel)
Malen har fire faner:
Veiledning: de sju stegene i kortform.
Skalaer: sannsynlighet og konsekvens fra 1 til 5, med beskrivelser for økonomi, personvern, omdømme og tjenesteleveranse. Tilpass beskrivelsene til virksomheten før dere starter.
ROS-skjema: én rad per uønsket hendelse, med årsaker, eksisterende barrierer, sannsynlighet, konsekvens, risiko, tiltak, eier, frist og restrisiko. Risiko og risikonivå regnes ut automatisk.
Risikomatrise: viser hvor mange hendelser som havner i hver rute, før og etter tiltak.
Vanlige feil i ROS-analyser
For brede hendelser. "Cyberangrep" er ikke en hendelse dere kan vurdere. "Løsepengevirus krypterer filserveren" er det.
Eksisterende tiltak glemmes. Da blir risikoen for høy og tiltakslisten for lang.
Bare tall, ingen begrunnelse. Neste gang vet ingen hvorfor sannsynligheten ble satt til 4.
Tiltak uten eier og frist.
Analysen blir aldri oppdatert. Risikobildet endrer seg raskere enn de fleste tror.
Ledelsen er ikke involvert. Risikoaksept er en lederbeslutning, ikke en beslutning for IT-avdelingen.
Vil du gå et steg videre? ROS-analysen gir oversikten. En bowtie-analyse går i dybden på én uønsket hendelse og viser årsakene, konsekvensene og barrierene rundt den. Les mer i Risikovurdering med Bowtie.
Fra regneark til et levende risikoregister
Et regneark fungerer godt for den første analysen. Det blir tungt når dere har mange analyser, mange tiltak å følge opp, og behov for å vise ledelsen og revisor hvordan risikoen utvikler seg over tid.
I Cyrigo gjør dere ROS-analysen i en strukturert prosess etter ISO/IEC 27005. Dere kan starte fra en mal, bruke en veiviser, eller importere en eksisterende analyse fra Excel. Uønskede hendelser kan analyseres med bowtie, risikoene samles i ett felles risikoregister med risikomatrise, og tiltakene får eier og frist og følges opp i plattformen. Risikobildet viser nåværende og planlagt risiko side om side, slik at ledelsen ser effekten av tiltakene. Cyrigo er utviklet i Norge og driftet i Skandinavia.
Se hvordan det fungerer på produktsiden, eller book en demo.
Ofte stilte spørsmål om ROS-analyse
Hva står ROS for?
ROS står for risiko og sårbarhet. En ROS-analyse er en risiko- og sårbarhetsanalyse.
Hvor lang tid tar en ROS-analyse?
En avgrenset analyse av ett system eller én tjeneste kan gjøres på én til to arbeidsøkter med de rette deltakerne. En helhetlig analyse for en hel virksomhet eller kommune tar vesentlig lengre tid.
Hvor ofte bør ROS-analysen oppdateres?
Minst én gang i året, og alltid ved vesentlige endringer: nye systemer, nye leverandører, omorganisering eller etter en alvorlig hendelse.
Hvem bør delta?
De som kjenner tjenesten og systemene: eier av tjenesten, brukere, IT, sikkerhet og gjerne personvernombudet. En som leder prosessen og kjenner metoden, gjør arbeidet mer effektivt.
Er en DPIA det samme som en ROS-analyse?
Nei. En ROS-analyse ser på risiko for virksomheten. En DPIA ser på risiko for personene som opplysningene gjelder. Metodene ligner, og mye av arbeidet kan gjenbrukes, men en DPIA har egne krav etter GDPR artikkel 35.
Tilbake til bloggen