KI i GRC-systemer: 12 spørsmål til leverandøren
Tilbake til bloggen
Sist oppdatert: 3. november 2026 · Av Gaute Wangen
KI er på vei inn i GRC-systemene. Plattformene tilbyr å skrive utkast til policyer, koble kontroller på tvers av rammeverk, foreslå risikoer og fylle ut spørreskjemaer fra leverandører. Mye av dette er nyttig. Men et GRC-system inneholder noe av den mest sensitive informasjonen en virksomhet har. Før dere slår på KI-funksjoner, eller velger et system på grunn av dem, bør dere vite hva som skjer med dataene. Denne artikkelen handler om sikkerhet og personvern ved KI i GRC-systemer: tolv spørsmål dere kan stille leverandøren, hva dere bør se etter i svarene, og hva dere må avklare selv.
Hvorfor KI i GRC-systemer krever ekstra varsomhet
Et GRC-system er ikke et vanlig kontorverktøy. Risikoregisteret er et kart over svakhetene i virksomheten. Det viser kritiske systemer, kjente sårbarheter, hendelser, åpne revisjonsfunn og tiltak som ennå ikke er på plass. Behandlingsprotokollen og DPIA-ene beskriver personopplysningene dere behandler. Leverandørvurderingene viser hvilke leverandører dere er avhengige av, og hvor de har svakheter.
Når et GRC-system bruker KI, kan noe av denne informasjonen bli sendt til en KI-modell. Ofte er det et annet selskap som driver modellen. Det reiser spørsmål som enhver sikkerhets- eller personvernansvarlig kjenner igjen:
Konfidensialitet: Hvem kan se dataene, hvor behandles de, og hvor lenge lagres de?
Personvern: Hvis GRC-leverandøren bruker en ekstern KI-leverandør til å behandle personopplysninger på sine vegne, kan den være en underdatabehandler. Etter GDPR må en databehandler ha skriftlig forhåndsgodkjenning fra den behandlingsansvarlige for å bruke en annen databehandler. Spør hvordan KI-leverandøren er godkjent, hvilken avtale som gjelder, og hvor dataene behandles.
Ansvar: Hvis KI foreslår en risikovurdering eller skriver en policy, hvem har ansvaret for den? For virksomheter som omfattes av NIS2, skal ledelsen godkjenne tiltakene for å håndtere digital risiko og følge med på at de gjennomføres. Uansett hvilket regelverk dere er underlagt, må noen i virksomheten eie resultatet, uansett hvilke verktøy som ble brukt.
Ingenting av dette betyr at dere bør holde dere unna KI. Det betyr at det er dere som skal bestemme hvordan den brukes.
12 spørsmål om KI til GRC-leverandøren
Dataene
1. Hvilke funksjoner bruker KI, og hvilke data sender hver av dem?
Be om en liste, funksjon for funksjon. "Vi bruker KI for å forbedre produktet" er ikke et svar. Dere vil vite om funksjonen sender teksten dere har merket, et helt element eller hele registeret.
2. Hvilke KI-leverandører mottar dataene, og hvor behandles de?
Hvis leverandøren bruker en KI-leverandør til å behandle personopplysninger på sine vegne, bør den stå på leverandørens liste over underdatabehandlere, med landet der behandlingen skjer. Spør hvordan dere blir varslet før en ny KI-leverandør tas i bruk.
3. Brukes dataene til å trene eller forbedre KI-modeller?
Dette gjelder både leverandørens egne modeller og KI-leverandørens. Spør om svaret står i kontrakten eller databehandleravtalen, eller bare i en innstilling som kan endres.
4. Hvor lenge lagres spørsmål og svar, og hos hvem?
Leverandøren kan føre en logg, og KI-leverandøren kan lagre data en periode for å oppdage misbruk. Spør om begge, og om dere kan slette dem.
5. Holdes dataene atskilt fra andre kunders data?
Mange KI-funksjoner bruker modeller som er felles for alle kundene. Det kan være greit, så lenge dataene deres er isolert, aldri vises til andre kunder og bare brukes slik avtalen tillater. Spør hvordan dette er løst.
Kontrollen
6. Kan vi slå av KI, og er den av til vi slår den på?
Dere bør kunne slå av KI for hele virksomheten, og helst funksjon for funksjon. KI som er på som standard, betyr at data kan ha blitt sendt før noen har bestemt noe.
7. Kan vi bruke vår egen KI i stedet for deres?
Om dette er viktig, avhenger av behovene deres. Hvis virksomheten allerede har en godkjent KI-tjeneste med avtalte vilkår, kan det å bruke den spare dere for å vurdere en ny KI-leverandør for hver leverandør dere har.
Med egen KI (bring your own AI) velger dere selv KI-tjenesten, for eksempel assistenten virksomheten allerede bruker, og kobler den til GRC-systemet. Koblingen bruker ofte MCP (Model Context Protocol), en åpen standard for å koble KI-assistenter til andre systemer. MCP er bare koblingen. Det assistenten leser, behandles av KI-tjenesten dere har valgt, etter avtalen dere har med den tjenesten, ikke etter avtalen med GRC-leverandøren. Dere bestemmer derfor selv hvilke data assistenten skal få tilgang til, og vurderer vilkårene og databehandlingen til KI-tjenesten slik dere vurderer andre leverandører.
8. Hva kan KI-en gjøre, og med hvilke rettigheter?
Kan den bare lese, eller kan den opprette og endre elementer? Helst bør den jobbe innenfor tilgangene til brukeren den jobber for, slik at en bruker uten tilgang til HR-risikoene ikke kan nå dem gjennom en KI-assistent. Hvis funksjonen bruker en egen tjenestekonto, spør hvordan tilgangen er begrenset, kontrollert og logget.
Tillit til resultatene
9. Godkjenner et menneske det KI-en lager, før det lagres?
En foreslått risiko, kobling av kontroller eller policytekst skal være et utkast til et menneske har godkjent det. Dette kalles ofte å ha et menneske i loopen (human in the loop). Spør om innhold laget av KI er merket som det.
10. Blir det KI-en gjør, ført i revisjonssporet?
Når en revisor spør hvem som endret en risikovurdering, er "KI-en" ikke et godt svar. Revisjonssporet bør vise hva KI-en foreslo, hvem som godkjente det, og når.
11. Hvordan håndterer dere feil svar?
KI-modeller kan gi sikre, men gale svar. Spør hvordan leverandøren tester funksjonene, om KI-en viser kildene den har brukt (for eksempel teksten i kontrollen eller regelverket), og hvordan dere melder fra om feil.
Leverandørens egen styring av KI
12. Hvordan styrer dere deres egen bruk av KI?
Spør om leverandøren har en KI-policy, om KI er med i risikovurderingene, og om de ansatte bruker KI-verktøy på kundedata når de utvikler og drifter plattformen. ISO/IEC 42001, standarden for styringssystem for KI, er en nyttig referanse, og KI-forordningen gir plikter til både tilbydere og idriftsettere av KI-systemer. Leverandøren trenger ikke et sertifikat for å kunne gi et tydelig svar.
Oppsummert: hva dere bør se etter
# | Tema | Se etter | Spør mer hvis |
|---|---|---|---|
1 | Funksjoner og data | En liste per funksjon | Svaret er "KI er overalt" |
2 | KI-leverandører | På listen over underdatabehandlere, med land | Leverandøren eller landet er uklart |
3 | Modelltrening | Står i kontrakten | Det bare er en innstilling |
4 | Lagringstid | Konkrete frister | "Så lenge det er nødvendig" |
5 | Atskillelse | Isolerte data, brukt som avtalt | Det er uklart hvordan dataene isoleres |
6 | Slå av | Av som standard, eller per funksjon | Det bare kan slås av per bruker |
7 | Egen KI | Valg som passer behovene deres | Dere trenger egen KI og ikke kan bruke den |
8 | Tilganger | Brukerens rettigheter, eller strengt begrenset tilgang | Vid tilgang uten logging |
9 | Menneskelig godkjenning | Utkast til de er godkjent | KI skriver rett inn i registrene |
10 | Revisjonsspor | Forslag og godkjenninger logges | Ingen spor av hva KI-en har gjort |
11 | Feil | Kilder vises, testing er beskrevet | "Modellen er svært treffsikker" |
12 | Egen styring | En KI-policy, KI med i risikovurderingene | Ikke noe tydelig svar |
Spørsmål dere bør stille dere selv
Svarene fra leverandøren er bare halve jobben. Før dere slår på KI, bør dere bli enige internt om:
KI-policyen. Hvilken informasjon kan behandles av KI, og med hvilke tjenester? Mange virksomheter tillater KI for offentlig informasjon, men ikke for personopplysninger eller sikkerhetsdetaljer.
Om det trengs en DPIA. GDPR artikkel 35 krever en vurdering av personvernkonsekvenser når behandlingen sannsynligvis vil medføre høy risiko, særlig ved bruk av ny teknologi. KI som behandler personopplysninger fra registrene, er et typisk tilfelle som bør vurderes.
Hvem som godkjenner det KI-en lager. Bestem hvem som kan godta forslag fra KI i risikoregisteret, og sørg for at de har kunnskapen som trengs for å vurdere dem.
Egen risikovurdering. Behandle KI-funksjonen som enhver ny leverandør eller ethvert nytt system. En ROS-analyse av KI-bruken er et godt sted å starte.
Slik svarer Cyrigo på spørsmålene
Vi har bygd Cyrigo-plattformen slik at dere bestemmer om og hvordan KI brukes på dataene deres.
Vi sender aldri dataene til KI-tjenester uten at dere har valgt det. Plattformen sender ikke registrene til en egen KI-leverandør. (Spørsmål 1–6)
Koble til egen KI. Dere kan koble til deres egen KI-assistent gjennom MCP-serveren vår. Dere velger KI-tjenesten, og det assistenten leser, behandles etter avtalen dere har med den tjenesten. Vurder den derfor som enhver annen leverandør. (Spørsmål 7)
KI-en jobber innenfor tilgangene deres. Tilkobling av en assistent er av til en administrator slår den på. Assistenten leser bare det brukeren bak tilgangsnøkkelen selv kan lese, og den kan ikke skrive noe til et register selv. (Spørsmål 6 og 8)
Et menneske i loopen. Endringer som foreslås gjennom MCP-serveren, kommer inn som utkast, og ingenting havner i et register før en person med rettigheter publiserer det i plattformen. (Spørsmål 9)
Vår egen bruk av KI. Vi bruker KI-verktøy i utvikling og drift, men de får aldri personopplysninger eller innholdet deres. Les mer under Bruk av KI på sikkerhetssiden. (Spørsmål 12)
Underdatabehandlerne våre står i personvernerklæringen. Plattformen er utviklet i Norge og driftet i Skandinavia.
Se hvordan plattformen fungerer på produktsiden, eller book en demo.
KI i GRC: ofte stilte spørsmål
Hva er KI i GRC?
Det betyr som regel GRC-systemer, altså systemer for styring, risiko og etterlevelse, som bruker KI. KI-en kan for eksempel skrive utkast til policyer, koble kontroller mellom rammeverk, foreslå risikoer eller svare på sikkerhetsspørreskjemaer. Begrepet brukes også om styring av KI, altså hvordan en virksomhet håndterer risikoen ved KI-en den selv bruker. Denne artikkelen handler om den første betydningen.
Er KI i GRC-systemer i tråd med GDPR?
Det kan den være, men det avhenger av rollene og hvordan dataene flyter. All behandling av personopplysninger trenger et behandlingsgrunnlag. Hvis leverandøren bruker en KI-leverandør på sine vegne, er den som regel en underdatabehandler, og da trengs forhåndsgodkjenning fra dere og en avtale med leverandøren. Hvis dere kobler til deres egen KI-tjeneste, inngår dere selv avtalen med den og vurderer den. Overføres data ut av EØS, trengs et overføringsgrunnlag. Spørsmål 2 til 4 over handler om dette.
Kan KI gjøre en risikovurdering?
KI kan hjelpe. Den kan foreslå trusler, finne lignende risikoer og skrive utkast til beskrivelser. Men en risikovurdering krever kunnskap om deres egne systemer, folk og prioriteringer, og noen må eie resultatet. Behandle det KI-en lager, som et utkast et menneske går gjennom.
Kommer KI til å erstatte dem som jobber med GRC?
Det er mer sannsynlig at KI endrer arbeidet enn at den erstatter det. KI kan ta over rutinepreget skriving og kobling, men ansvaret ligger fortsatt hos mennesker. For virksomheter som omfattes av NIS2, legger direktivet det på ledelsen. Vurderingen av risiko krever fortsatt folk som kjenner virksomheten.
Hva er en MCP-server?
MCP står for Model Context Protocol, en åpen standard for å koble KI-assistenter til andre systemer. En MCP-server lar en KI-assistent dere allerede bruker, lese fra eller jobbe i et system som en GRC-plattform, innenfor grensene systemet setter.
Kilder
Personvernforordningen (GDPR) på Lovdata: artikkel 28 nr. 2 om bruk av en annen databehandler, og artikkel 35 om vurdering av personvernkonsekvenser.
EU-kommisjonen: Application of the GDPR (engelsk), om rollene behandlingsansvarlig og databehandler, og kravet om skriftlig forhåndsgodkjenning.
NIS2 (direktiv (EU) 2022/2555) (engelsk): artikkel 20 om ledelsens ansvar.
Tilbake til bloggen